Relasjonstraumer er traumer som oppstår i konteksten av nære omsorgspersoner. Dette kan inkludere omsorgssvikt, mishandling, eller oppvekst med foreldre som selv har ubearbeidede traumer.
Barn er grunnleggende avhengige av sine omsorgspersoner for trygghet og regulering. Når disse relasjonene er preget av frykt eller utrygghet, kan det påvirke hjernens utvikling og barnets evne til å danne trygge relasjoner senere i livet.
Forskning viser at tidlig intervensjon og trygge sekundære tilknytningspersoner kan bidra til å reparere skader fra tidlige relasjonstraumer.